RECIFE
Starten på DFEFs misjonsarbeid i Recife, Brasil. Dette stykket ble skrevet i 2004.
Gunnar og May-Lise Standal har virket i Brasil i over 30 år. De har
virket i flere byer over hele landet. De har vært i Sør-Brasil, i
hovedstaden Brasilia og i Manaus som ligger midt i Amazonas jungelen.
De siste 11 årene har de vært i byen Recife som ligger i nordvest
Brasil. Denne delen av Brasil er den fattigste delen av landet.
Byområdet Recife består egentlig av flere byer som er vokst sammen, og
som til sammen har ca. 4,5 millioner innbyggere. Her har de bygget opp
en sterk menighet, med flere utposter.
I
slutten av november 1991 kom Gunnar og May-Lise med til Recife med fly
fra Manaus.
I mars 92 måtte de overta menigheten Betel i slummen. Det ble 4 tøffe
år, hvor de flere ganger prøvde å begynne der hvor de bodde.
Så i mars 1995 fikk de en medhjelper, hjelpepastor Mauricio med familie.
Lørdag kveld den 4.mars 1995 begynte de med møter hjemme i kjelleren. Og
senere startet de med søndagsskole for barn og ungdom på Søndagen.
Bilde til høyre: Huset hvor Gunnar og
May-Lise bodde, det var her de første møtene ble holdt.
Bilde
til høyre: I kjellerrommet
innenfor denne døren
hadde de møtene.
I mai samme året begynte de også med bønnemøter på tirsdagene, da brøt
vekkelsen ut.
Etter hvert vokste dette arbeidet veldig, det kom flere og flere folk på
møtene. Møtene ble holdt i et rom i kjelleren, og når det ble fullt ble
garasjen og gårdsplassen utenfor tatt i bruk.
Gunnar forteller at det var så mye folk på møtene at det ikke var plass
for de frelsessøkende til å bøye kne. Møtene kunne også bli holdt
stående tett i tett for det var ikke plass til å sitte.
Etter
bare 9.måneder var det så mye folk på møtene at de ikke hadde plass i
huset, så møtene måtte flyttes til en skole. Den 5.desember i 1995 fikk
de leie en skole 100 meter lenger nede i gaten hvor møtene fortsatte.
Og her ser du gaten huset deres lå i. Huset til Gunnar og May-lise ser
du midt i bildet. skolen de måtte flytte møtene til lå ca. 100 meter
bortenfor blokka i høyre bilde kant.
Dette var i utgangspunktet tenkt som en "mellomklasse" menighet, men det
var mest fattige i
område
som kom først. Etter hvert kom folk fra mellomklassen, men de fant seg
ikke helt til rette blant de fattige, så de fant seg andre menigheter. I
dag finnes det folk også fra mellomklassen i menigheten, men ennå har de
det problemet at folk fra "høyere klasser" ikke finner seg helt til
rette blant de fattige. Det har spesielt med at de befinner seg på
forskjellige nivåer interessemessig og intellektuelt.
Bilde til høyre: Gata hvor de bodde.
Deres hus er det hvite midt på bilde.
Bildet til høyre: Lokalet Ebenezer, som ble bygget i 1999.
I den tiden de leide skolen, var det mye bønn om en tomt hvor de kunne
bygge lokale. 1.mai 1998 kunne de sette det første spadetaket i jorda på
tomta. 23.august flyttet de inn i det nye lokalet med veggene halvveis
oppe og hardstampet gulv, slik at stolene ikke skulle synke ned i
jorden. I over et år arbeidet de intenst med å få opp veggene, satt inn
vinduer og lagt gulv. 15.november 1999 stod
lokalet
ferdig slik det er i dag. Men de trenger rom til alle klassene vi har på
søndags bibelskolen, derfor ønsker de å få fullført bygget eller få
kjøpt naboeiendommen.
Stammen i menigheten i dag ble frelst i den første tiden med husmøtene.
Menigheten her startet de fra bunnen av. Først begynte det som en utpost
under slum-menigheten, senere har det snudd. Nå er slummenigheten en
utpost under hovedmenigheten Ebenezer i Recife.
På
bildet til høyre ser du Gunnar sammen med Severino ute på terrassen.
Nå er det Severino og familien hans som bor her i Gunnar og May-Lises
tidligere hus. Han er også med i ledelsen i menigheten.
Huset eies av misjonen, og holder nå på å pusses opp for å selges.
Gunnar og May-Lise peker på at for Gud er ingenting umulig.
Menigheten heter Ebenezer, som betyr "Inntil nå har Herren hjulpet", og
det er noe de virkelig ha fått erfart i løpet av disse årene i Recife.